Maskinsjef: hva gjør en maskinsjef, og hvordan blir du det?

Maskinsjefen er skipets tekniske sjef. Der kapteinen har ansvaret for navigasjon og drift av fartøyet som helhet, eier maskinsjefen alt som skal produsere kraft, holde skroget tørt og få skipet frem: hovedmotorer, generatorer, lensepumper, automasjon og alle tekniske installasjoner. Det er en lederjobb med skitne hender — og en av de best betalte stillingene til sjøs.

Hva gjør en maskinsjef?

Maskinsjefen leder maskinavdelingen: 1. maskinist, 2. maskinist, skipselektriker eller ETO og motormenn. Arbeidet planlegges i tett samarbeid med førstemaskinisten, som ofte står for den daglige oppfølgingen av vedlikeholdet.

De vanligste arbeidsoppgavene er:

• ansvar for drift og vedlikehold av maskineri og andre tekniske installasjoner om bord
• sikre at strømforsyning, hovedmotor og lensepumper fungerer som de skal
• planlegge og lede arbeidet når skipet går til verksted eller dokking
• lede og fordele arbeidet i maskinbesetningen
• følge opp sikkerhet, miljøkrav og beredskap i maskinrommet

I praksis bruker maskinsjefen mye tid på planlagt vedlikehold, reservedeler, budsjett og dialog med teknisk avdeling i rederiet. Når noe stopper, er det likevel maskinsjefen som står i maskinrommet og tar beslutningene.

Hvor jobber maskinsjefer?

Maskinsjefen jobber om bord på skip og flyttbare rigger. Med maskinoffisersertifikat kan du jobbe over hele verden, på fartøy med alle typer fremdriftsmaskineri. Typiske arbeidsplasser i Norge er:

• Offshore: forsyningsskip (PSV), ankerhåndtering (AHTS) og subseafartøy, ofte med DP og diesel-elektrisk fremdrift
• Ferje og kystfart: stadig flere fartøy med batteri- og hybriddrift
• Havbruk: brønnbåter og servicefartøy med høy etterspørsel etter maskinoffiserer
• Rigg: teknisk sjef eller maskinsjef på flyttbare innretninger

Etter noen år til sjøs går mange videre til land, som teknisk inspektør, superintendent eller teknisk sjef i rederi, i maritime bedrifter eller i offentlig sjøforvaltning.

Hvordan blir du maskinsjef?

Det finnes to hovedveier inn i yrket. Begge ender med kadettid, fartstid og sertifikater fra Sjøfartsdirektoratet.

Yrkesfaglig vei: fagbrev og fagskole

Du tar fagbrev som skipsmotormekaniker (motormann) gjennom videregående og læretid om bord. Deretter tar du toårig fagskole som maskinoffiser. Med fagbrev holder det med seks måneders fartstid i et godkjent opplæringsprogram for å få det første sertifikatet (klasse 4). Forsvaret tilbyr også læretid i motormannfaget som del av førstegangstjenesten.

Akademisk vei: bachelor i marinteknisk drift

Du kan også ta bachelor i marinteknisk drift ved Universitetet i Sørøst-Norge, med eller uten fagbrev fra før. Uten fagbrev må du regne med mer fartstid før sertifikatene er på plass.

1. Fagbrev som motormann

   Videregående og to års læretid om bord – eller bachelor i marinteknisk drift.

2. Fagskole eller bachelor

   Maskinoffiserutdanning på operativt og ledelsesnivå.

3. Kadett og M4

   Fartstid i godkjent opplæringsprogram, deretter sertifikat som vaktgående maskinist.

4. 1. maskinist med M2

   Minst 12 måneders fartstid som maskinoffiser.

5. Maskinsjef med M1

   Til sammen 36 måneder som maskinoffiser, minst 12 av dem i klasse 2-stilling.

Sertifikatkrav: fra M4 til M1

Maskinoffisersertifikatene går fra klasse 4 (laveste) til klasse 1 (høyeste). Klassen avgjør hvilken stilling du kan ha, og på hvor stor maskinkraft.

For M1 krever forskriften blant annet:

• fullført utdanning og eksamen på ledelsesnivå (STCW A-III/2)
• minst 36 måneders fartstid som maskinoffiser, hvorav minst 12 måneder i stilling som krever klasse 2
• minst 18 år, gyldig helseerklæring fra sjømannslege og godkjente sikkerhetskurs etter STCW

Fiskefartøy og fartøy i ikke-sjøgående fart har egne grenser. Sjekk alltid de gjeldende kravene hos Sjøfartsdirektoratet før du søker.

Hva tjener en maskinsjef?

En maskinsjef tjener typisk 850 000–1 400 000 kr i året. Offshore ligger basislønna i tariffen på rundt 76 000–100 000 kr i måneden avhengig av skipsklasse og ansiennitet, før DP-tillegg og overtid. På ferje og i kystfart er nivået noe lavere, mens brønnbåt ofte ligger høyt fordi maskinoffiserer er etterspurt.

Hyren er fast månedslønn hele året, også i friperioden. Med sjømannsfradrag blir nettolønna blant de høyeste til sjøs. Se full oversikt over maskinsjef-lønn per segment.

Turnus og arbeidshverdag

Offshore går maskinsjefen vanligvis 4:4 — fire uker på, fire uker hjemme. Ferjer går ofte 1:1, og brønnbåt 4:4 eller 6:6. Les mer om turnusordningene til sjøs.

Yrket passer for deg som er glad i mekanikk og teknikk, trives som leder, er nøyaktig og samarbeider godt. Du må også tåle å være borte fra familie og venner i perioder — til gjengjeld får du lange, sammenhengende friperioder.

Viktige egenskaper

• Teknisk forståelse for motorer, kraftsystemer, automasjon og hydraulikk
• Ledelse: du har ansvar for folk, planer og budsjetter
• Ro under press: feilsøking midt i en operasjon krever klart hode
• Nøyaktighet: dokumentasjon, sjekklister og sikkerhetsrutiner må sitte

Ledige maskinsjef-stillinger

Det er stor etterspørsel etter maskinoffiserer i Norge, særlig offshore og i havbruk. Se ledige maskinsjef-stillinger, og opprett en gratis profil med sertifikater og fartstid slik at rederiene kan finne deg.

Kilder: Utdanning.no – Maskinsjef (NLOD), forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk, og Maritimjobbs lønnsoversikt. Lønnstallene er veiledende.